Presentasjon om sosialemedier
Her er presentasjonen jeg holdt på KSU møtet. (Den ligger i OpenOffice format forløpig)
Her er presentasjonen jeg holdt på KSU møtet. (Den ligger i OpenOffice format forløpig)
Etter at rektorgruppen i Tønsberg kommune i første omgang hadde gått inn for å stenge tjenester som facebook, twitter, youtube, o.l. Ble jeg invitert (som pedagogisk IKT-rådgiver for kommunen) på neste møte for å redegjøre litt i saken.
Jeg hadde mine anelser om at gruppen ikke var helt klar over hva de hadde sagt nei til. Det man ikke har et forhold til er det lett å ønske bort. Jeg startet hele seansen med å fortelle om mitt forhold til skjønnlitteratur – jeg leser aldri skjønnlitteratur og har derfor (delvis) av den oppfatning av verden kunne klart seg uten. På den måten har jeg også en forståelse for at de som ikke bruker sosiale medier ikke ser nytten og ønsker det bort (det ser bare problemene).
Presentasjonen innholdt mye av det jeg har plukket opp på twitternettverket mitt. B.la historien rundt VG Netts dekning (det var vel egentlig NTB) av Bård Vegard Solhjells uttalelser på “Dei Gode Døma”. Jeg tok også med eksempler på hvordan lærere kan bruke de sosiale mediene (jmf. delogbruk.ning.com). Men hovedsaklig snakke jeg om hvordan elevene lever i denne verdene og hvordan sosiale medier kommer til å påvirke måten vi deltar i demokratiet. Takk til alle i Twitter-nettverket mitt – dere har bidratt med kunnskap (uten at dere vet om det!).
Til slutt lanserte jeg en idé om å nedsette en kommunal arbeidsgruppe som jobber med hvordan i voksne skal innvolvere oss. Vi må inn i nettverkene – uten voksne blir det et fristed for barn. Gruppen må finne ut av hvilke samarbeidspartnere vi har når misbruk forekommer (kanalene må være opprettet på forhånd), og vi må finne ut av hvordan vi skal lærer elevene opp i bruk.
Å stenge slike tjenester er både ansvarsløst og feigt – å si at den slags oppførsel (mobbing o.l på nettet) hører til utenfor skolen går rett og slett ikke an. Vi må ikke bare snakke om elevene om begrensning, vi må også snakke om hvordan det bør brukes. Det er meget mulig at å kjenne disse verktøyene blir nødvendig for å kunne delta aktivt i demokratiske prosesser i fremtiden.
Etter presentasjonen ble forrige vedtak i rektorgruppen umiddelbart annulert, og det skal jobbes for å sette ned en gruppe som skal ta tak i sosialemedier i tønsbergskolen på en skikkelig måte.
Mission accomplished!
Leste akkurat en artikkel på VG Nett om “Lærere spionerer på elevene“. Her snakkes det om at de i Nord-Trøndelag er tatt i bruk et verktøy som overvåker og kontrollerer elevenes bruk av PC på eksamen. Artikkelen har visstnok kommet på plass etter at den engelske mediegiganten BBC skrev en artikkel om bærbare PC’er på eksamen tidligere idag (jeg ble hverfall klar over artikkelen idag ( via@Traveller2008 RT @tork73).
Etter det jeg har fått med meg elsker engelskmenn overvåking og kontroll i skolen, men det norske datatilsynet er vel ikke helt av samme oppfattning. I forbindelse med at kommunen jeg jobber i nylig hadde tilsyn fra datatilsynet fikk jeg anledning til å sette meg godt inn i innsynsrett b.la på elevers egne maskiner. Etter datatilsynets anbefalinger kan ikke jeg helt se at det blir lett å innføre denne type programmer på private bærbare.
Tredje punkt i anbefalingen fra datatilsynet lyder:
Netteier har ikke anledning til å foreta konfigurasjonskontroll på private datamaskiner. Imidlertid kan netteier informere og oppfordre til at brukere av private datamaskiner, som kobles opp mot netteiers nett, konfigurerer maskinene på en spesiell måte, for eksempel at antivirusverktøy benyttes.
Slik jeg ser det kan altså ikke et slikt system innføres uten at det søkes dispansasjon. Nå sies det at prosjektet i Nord-Trøndelag er et prøveprosjekt og det er sikkert derfor greiere å få dispansasjon. Men når dette skal innføres over hele landet (noe jeg ser for meg er ønskelig – for utfra en læreres / eksamensvakts ståsted må jo dette være drømme verktøyet). Vil ikke også veldig mange bli fristet til å kjøre et slikt system 24/7 – altså hele året gjennom (og dermed få has på alle som sitter på facebook i skoletimene?).
Jeg satt i helgen og så videoopptak fra IT-konferansen “Dei gode døma” som ble arrangert i Bergen. Bård Vegard Solhjell hadde et foredrag der hvor han snakket om sosialemediers (facebook, twitter, o.l) plass i skolen. Jeg likte foredraget godt, og det var helt på linje med det jeg selv står for.

Foto: Stig Marlon Weston / SV (CC)
Men så leste jeg VG og NRK nyhetene i går og ble veldig usikker. Overskriftene i VG var “Vil straffe Facebook-bruk i skoletiden” (og henviser til kunnskapsministerens foredrag fra konferansen). Jeg ble en smule forvirret, for det var ikke slik jeg hadde forstått innholdet i foredraget. Jeg forsatte runden rundt på nettavisene og kom over en tilsvarende artikkel i NRK! Men i alle dager – har jeg virkelig misforstått hva han sa?
I NRK artikkelen hadde opplæringsdirektøren i Hordaland, Svein-Erik Fjel, svart at det var uaktuelt å stenge for disse sidene. Noe som altså gjorde artikkelen ganske troverdig.
Etter tips fra @kirsles sjekket jeg også bloggen til Bård Vegard Solhjell – han var vel egentlig litt forundret han også. Det var jo det stikk motsatte han sa!
Jeg blir skremt. Dette viser at det ikke bare er wikipedia og mindre kjente nettsteder man må være nøye med å gjøre kildekritikk på! Håper noen lærere tar tak i denne saken og bruker den som et eksempel på hvor viktig dette er!
Oppdatering: Bård Vegar Solhjell har nå en mer omfattende kronikk i BT. (Fikk tipset rett fra Bård Vegard via Twitter – for en fantasik verden vi noen av oss lever i).
Oppdatering 2: Sjefsredaktøren i VG Nett har kommentert Solhjell sin bloggartikkel. Her forklarer han litt om hvordan sosialemedier har og kommer til å påvirke etabler journalistikk.
Som lærer i ungdomsskolen fikk jeg (har vært borte fra den jobben et år nå) stadig vekk høre fra foresatte at de følte de fikk mye mindre informasjon fra ungdomsskolen enn fra barneskolen. Mulig rutinene på min skole ikke var på topp, men har vel egentlig hørt lignende fra andre ungdomsskoler også. Men hva de ville ha tilbakemelding om det fikk jeg aldri noe klart svar på, jeg skjønte heller liksom ikke helt hva de forventet – alt var jo liksom greit, og det som ikke var greit gjalt som regel bare noe få elever og ikke noe å rope ut til alle om. Å oppdaterer klassens side på skolenshjemmeside ble for tungvindt og omfattende, skrive en ukentlig melding på læringsplanen eller som eget brev i sekken ble liksom så voldsomt og krevendre -var så opptatt med å få læringsmål og arbeidsoppgaver inn på planen, dessuten var det snart helg….
Nå er jeg endelig blitt så stor at jeg har barn i barnehagen, og nå skjønner jeg hva de var ute etter. Nesten daglig får vi en mail fra barnehagen, noen ganger en litt lengre tekst om hva som planlegges, andre ganger en kort melding om “hva som skjer”. Jeg har også oppdaget at whiteboardtavlen som henger i gangen i barnehagen med to setninger om hva barna har gjort og spist idag også er veldig kjekk å lese. Er det noen som skjønner hvor jeg vil hen, eller som drar kjendsel på denne setningen: “What are you doing?”.
Twitter må jo være super i kommunikasjon mellom skole og hjem! Den er kjapp å oppdatere (kan til og med oppdateres via mobiltelefon når vi er på tur), man blir tvunget til korte meldinger og på den måten har man ikke noe press på seg til å skrive lange avhandliger. De forsatte kan velge å involvere seg i twitter eller bare lese oppdateringene på skolens hjemmeside (hvor twitterstrømmen automatisk oppdateres), i tillegg har de også mulighet til å involvere seg (i plenum) ved å respondere på meldingene.
I Facebook-gruppen “digitale pedagoger” har det gått en liten diskusjon på om man kan la elevene delta i å oppdatere klassens twitterstrøm. Bør man opprette en egen twitterkonto for klassen, eller skal man bruke hashtags? Hvilke konsekvenser kan det få dersom en elev (med anonymt nick) skriver upassende meldinger på klassens twitterstrøm? En alternativ løsning er at du som lærer / klasstwittrer følger alle elvenes twitterkontoer. På den måten kan du “retwittre” deres kommentarer vha. f.eks twitterdeck. Da har du en veldig enkel form for sensurering som krever lite administrasjon.
Jeg hadde desverre ikke anledning til å delta på konferansen “Dei gode døma” som ble arrangert i Bergen i april 2009. Heldigvis er plenumsforedragene filmet og publisert. Har forløpig bare sette foredragene til Bård Vegard Solhjell (@bardvegar ) og Paul Chaffey (@paulchaffey). Begge inneholder gode poenger! Likte spesielt godt poenget til Bård Vegard om at man ikke legger skylden på tavlen for dårlig tavle undervisning, skal vi da legge skylden på datamaskinen for dårlig ikt-undervisning? (Det skal jeg helt sikkert få brukt i en diskusjon en gang
)
Paul Chaffey har også et blogginnlegg på bloggen sin hvor han bl.a. skryter av lærerene som viser i sosiale medier.
Visible Body er et nettbasert program for 3D visning av kroppen. Du kan selv velge hvilke deler av kroppen (skjelett, muskler, nerverceller, blodsystem, osv.) som skal være synlige. Du kan til og med spesifisere enkelteder, f.eks at bare noen muskler skal vises.
Du kan dreie modellen i alle retninger samt å zoome inn og ut på de deler du ønsker. Navigeringen krever litt trening, så dersom du skal bruke programmet på “tavlen” ville jeg øvd litt først.
Ser for meg at programmet kan være ypperlig for elever også, b.la som støtte til presentasjoner.
Nedlasting / nettsted:
Curly skriver i sin blogg en artikkel med tittelen “Elitisme 2.0 vs Pluralisme 2.0” som handler om hvem som egentlig får delta i de nye sosiale mediene. Artikkelen eksemplifiserer forholdene gjennom Twitter – hvem er det som får si noe, hvem blir hørt og hvem lytter? Og ikke minst – hva med alle de andre? (Få også med dere kommentarene under artikkelen!)
Det har vært mye snakk om at de sosiale mediene kun er for eliten i samfunnet. Dersom vi mener at disse mediene er så viktige og kommer til å få enda mer betydning i framtiden, hva skjer da med de som ikke deltar? Er det hver mann for seg selv, eller har skolen er rolle i å utdanne elevene i bruken av disse. Selv om jeg ikke helt har svaret på det første spørsmålet av disse to (hva skjer med de som ikke er med), så er jeg likevel overbevist om at skolen må ta tak i disse mediene og hjelpe elevene til å se verdien av sosial kunnskapsdeling.
Alle tidligere poster er satt til status “upulisert” i forbindelse med at je g holder på å omorganisere bloggen. For dere som savner noen av lenketipsene så kommer de snart tilbake.
– Thor-Erik Rødland