sosialemedier

Jeg hadde mine anelser om at gruppen ikke var helt klar over hva de hadde sagt nei til. Det man ikke har et forhold til er det lett å ønske bort. Jeg startet hele seansen med å fortelle om mitt forhold til skjønnlitteratur – jeg leser aldri skjønnlitteratur og har derfor (delvis) av den oppfatning av verden kunne klart seg uten. På den måten har jeg også en forståelse for at de som ikke bruker sosiale medier ikke ser nytten og ønsker det bort (det ser bare problemene).

Presentasjonen innholdt mye av det jeg har plukket opp på twitternettverket mitt. B.la historien rundt VG Netts dekning (det var vel egentlig NTB) av Bård Vegard Solhjells uttalelser på “Dei Gode Døma”. Jeg tok også med eksempler på hvordan lærere kan bruke de sosiale mediene (jmf. delogbruk.ning.com). Men hovedsaklig snakke jeg om hvordan elevene lever i denne verdene og hvordan sosiale medier kommer til å påvirke måten vi deltar i demokratiet. Takk til alle i Twitter-nettverket mitt – dere har bidratt med kunnskap (uten at dere vet om det!).

Til slutt lanserte jeg en idé om å nedsette en kommunal arbeidsgruppe som jobber med hvordan i voksne skal innvolvere oss. Vi må inn i nettverkene – uten voksne blir det et fristed for barn. Gruppen må finne ut av hvilke samarbeidspartnere vi har når misbruk forekommer (kanalene må være opprettet på forhånd), og vi må finne ut av hvordan vi skal lærer elevene opp i bruk.

Å stenge slike tjenester er både ansvarsløst og feigt – å si at den slags oppførsel (mobbing o.l på nettet) hører til utenfor skolen går rett og slett ikke an. Vi må ikke bare snakke om elevene om begrensning, vi må også snakke om hvordan det bør brukes. Det er meget mulig at å kjenne disse verktøyene blir nødvendig for å kunne delta aktivt i demokratiske prosesser i fremtiden.

Etter presentasjonen ble forrige vedtak i rektorgruppen umiddelbart annulert, og det skal jobbes for å sette ned en gruppe som skal ta tak i sosialemedier i tønsbergskolen på en skikkelig måte.

Mission accomplished!

Etter det jeg har fått med meg elsker engelskmenn overvåking og kontroll i skolen, men det norske datatilsynet er vel ikke helt av samme oppfattning. I forbindelse med at kommunen jeg jobber i nylig hadde tilsyn fra datatilsynet fikk jeg anledning til å sette meg godt inn i innsynsrett b.la på elevers egne maskiner. Etter datatilsynets anbefalinger kan ikke jeg helt se at det blir lett å innføre denne type programmer på private bærbare.

Tredje punkt i anbefalingen fra datatilsynet lyder:

Netteier har ikke anledning til å foreta konfigurasjonskontroll på private datamaskiner. Imidlertid kan netteier informere og oppfordre til at brukere av private datamaskiner, som kobles opp mot netteiers nett, konfigurerer maskinene på en spesiell måte, for eksempel at antivirusverktøy benyttes.

Slik jeg ser det kan altså ikke et slikt system innføres uten at det søkes dispansasjon. Nå sies det at prosjektet i Nord-Trøndelag er et prøveprosjekt og det er sikkert derfor greiere å få dispansasjon. Men når dette skal innføres over hele landet (noe jeg ser for meg er ønskelig – for utfra en læreres / eksamensvakts ståsted må jo dette være drømme verktøyet). Vil ikke også veldig mange bli fristet til å kjøre et slikt system 24/7 – altså hele året gjennom (og dermed få has på alle som sitter på facebook i skoletimene?).

Hvordan skal man egentlig få sjekket at alt er i orden? Det er ikke alltid like lett å finne lisenser på alt som ligger ute på nettet. Da kan det være best å tenke som så at alt er kopibeskyttet med mindre det står noe annet.

En enkelt måte er å søke på ting som er merket med Creative Commons lisens. Denne lisensformen er også lansert på norsk av bl.a Gisle Hannemyr og Universitetet i Oslo.  Mer informasjon om hva Creative Commons (CC) lisensen går ut på finner du her i en artikkel fra digi.no Kort fortalt er lisensen delt opp i flere kategorier som skiller på hvor mye du har lov til å gjøre med bildet/verket. F.eks om du har lov til å bruke det i ikke-komersiell eller komersielt øyemed, eller om du kan manipulere bildet eller om du må spre det videre i orginal utgave. Som regel innebærer lisensen nesten alltid at man må oppgi opphavsmannens navn i rimelig nærhet til der verket blir brukt.

Alex Roberts, Rebecca Rojer, & Jon Phillips oversatt av Gisle Hannemyr

Hvordan skal man så finne objekter man kan bruke?
Creative Commons organisasjonen har laget en egen søkeportal for å søke etter objekter som er lisensert med CC. Portalen brukes for å søke i bl.a Google, Yahoo, Flickr m.fl.

Introdusere dette for elevene
Creative Commons Norge har oversatt en enkelt presentasjon om åndsverk, opphavsrett og lisensstyper tilpasser grunnskolen. Denne kan være grei å bruke som en introduksjon og innføring i både problematikken rudt opphavsrett og tankegangen til Creative Commons.  Elevene bør også få enkelt tilgang til CC sin søkeside, f.eks gjennom læringsplattformen sin.

Oppdatering:Ble via twitter ( @jeanberg ) gjort oppmerksom på en helt fantastisk søkemotor for bilder som kan filtrere ut Creative Commons lisensierte bilder. Prøv Compfight her!

]]> http://www.skoleikt.com/?feed=rss2&p=14 0 http://www.skoleikt.com/?p=102 http://www.skoleikt.com/?p=102#comments Tue, 28 Apr 2009 06:41:21 +0000 Thor-Erik Rødland http://www.skoleikt.com/?p=102 Jeg satt i helgen og så videoopptak fra IT-konferansen “Dei gode døma” som ble arrangert i Bergen. Bård Vegard Solhjell hadde et foredrag der hvor han snakket om sosialemediers (facebook, twitter, o.l) plass i skolen. Jeg likte foredraget godt, og det var helt på linje med det jeg selv står for.

Foto: Stig Marlon Weston / SV (CC)

Men så leste jeg VG og NRK nyhetene i går og ble veldig usikker.  Overskriftene i VG var “Vil straffe Facebook-bruk i skoletiden” (og henviser til kunnskapsministerens foredrag fra konferansen). Jeg ble en smule forvirret, for det var ikke slik jeg hadde forstått innholdet i foredraget. Jeg forsatte runden rundt på nettavisene og kom over en tilsvarende artikkel i NRK! Men i alle dager – har jeg virkelig misforstått hva han sa?

I NRK artikkelen hadde opplæringsdirektøren i Hordaland, Svein-Erik Fjel, svart at det var uaktuelt å stenge for disse sidene. Noe som altså gjorde artikkelen ganske troverdig.

Etter tips fra @kirsles sjekket jeg også bloggen til Bård Vegard Solhjell – han var vel egentlig litt forundret han også. Det var jo det stikk motsatte han sa!

Jeg blir skremt. Dette viser at det ikke bare er wikipedia og mindre kjente nettsteder man må være nøye med å gjøre kildekritikk på! Håper noen lærere tar tak i denne saken og bruker den som et eksempel på hvor viktig dette er!

Oppdatering: Bård Vegar Solhjell har nå en mer omfattende kronikk i BT. (Fikk tipset rett fra Bård Vegard via Twitter – for en fantasik verden vi noen av oss lever i).

Oppdatering 2: Sjefsredaktøren i VG Nett har kommentert Solhjell sin bloggartikkel. Her forklarer han litt om hvordan sosialemedier har og kommer til å påvirke etabler journalistikk.

Nå er jeg endelig blitt så stor at jeg har barn i barnehagen, og nå skjønner jeg hva de var ute etter. Nesten daglig får vi en mail fra barnehagen, noen ganger en litt lengre tekst om hva som planlegges, andre ganger en kort melding om “hva som skjer”. Jeg har også oppdaget at whiteboardtavlen som henger i gangen i barnehagen med to setninger om hva barna har gjort og spist idag også er veldig kjekk å lese. Er det noen som skjønner hvor jeg vil hen, eller som drar kjendsel på denne setningen: “What are you doing?”.

Twitter må jo være super i kommunikasjon mellom skole og hjem! Den er kjapp å oppdatere (kan til og med oppdateres via mobiltelefon når vi er på tur), man blir tvunget til korte meldinger og på den måten har man ikke noe press på seg til å skrive lange avhandliger. De forsatte kan velge å involvere seg i twitter eller bare lese oppdateringene på skolens hjemmeside (hvor twitterstrømmen automatisk oppdateres), i tillegg har de også mulighet til å involvere seg (i plenum) ved å respondere på meldingene.

I Facebook-gruppen “digitale pedagoger” har det gått en liten diskusjon på om man kan la elevene delta i å oppdatere klassens twitterstrøm. Bør man opprette en egen twitterkonto for klassen, eller skal man bruke hashtags? Hvilke konsekvenser kan det få dersom en elev (med anonymt nick) skriver upassende meldinger på klassens twitterstrøm? En alternativ løsning er at du som lærer / klasstwittrer følger alle elvenes twitterkontoer. På den måten kan du “retwittre” deres kommentarer vha. f.eks twitterdeck. Da har du en veldig enkel form for sensurering som krever lite administrasjon.

Paul Chaffey har også et blogginnlegg på bloggen sin hvor han bl.a. skryter av lærerene som viser i sosiale medier.

Du kan dreie modellen i alle retninger samt å zoome inn og ut på de deler du ønsker. Navigeringen krever litt trening, så dersom du skal bruke programmet på “tavlen” ville jeg øvd litt først.

Ser for meg at programmet kan være ypperlig for elever også, b.la som støtte til presentasjoner.

Nedlasting / nettsted:

• http://www.visiblebody.com
• Krever gratis registrering for å få tilgang til hele kroppen.
• Krever innstallasjon av plugin (veiledning blir gitt dersom plugin mangler).

Det har vært mye snakk om at de sosiale mediene kun er for eliten i samfunnet. Dersom vi mener at disse mediene er så viktige og kommer til å få enda mer betydning i framtiden, hva skjer da med de som ikke deltar? Er det hver mann for seg selv, eller har skolen er rolle i å utdanne elevene i bruken av disse. Selv om jeg ikke helt har svaret på det første spørsmålet av disse to (hva skjer med de som ikke er med), så er jeg likevel overbevist om at skolen må ta tak i disse mediene og hjelpe elevene til å se verdien av sosial kunnskapsdeling.

– Thor-Erik Rødland